Homescape
Prioritizing a sense of home in disability cohousing.
//Hjemlandskap
Prioritere hjemfølelse i bofellesskap for funksjonshemmede
Diplomprosjekt, Bergen Arkitekthøgskole 2025
Maja Sasitorn Hustad
Tildelt utmerkelse av eksterne sensorer
I dag bygges mange omsorgsboliger etter strenge krav og standarder. Intensjonen er god: trygghet, tilgjengelighet og likeverd.
Men resultatet blir ofte hjem som oppleves institusjonelle, upersonlige og lite helsefremmende. Utfordringen er ikke mangel på krav, men mangel på praksis som oversetter dem til rom som støtter liv, rytme og trivsel.
Homescape er ikke en full redesign av bygninger eller systemer, men en utforskning av eksisterende arkitektur og hvordan små, gjennomtenkte tilpasninger kan styrke opplevelsen av hjem for beboere og ansatte. Prosjektet setter personlig erfaring, naturlige rytmer og individuelle drømmer foran universelle standarder, effektivitet og begrensninger, og viser hvordan arkitektur kan skape rom for nærhet, tilhørighet og hverdagslivets små øyeblikk.
Gjennom dette arbeidet utviklet ble det utviklet en relasjonell metode for å forstå og tilrettelegge hjem ut fra menneskets ståsted. Gjennom hverdagsliv, relasjoner, sanselighet og faktisk brukermedvirkning.
Metode
Forstå rammeverket
Sett deg inn i krav, føringer og systemer, og bruk dem som et verktøy for innsikt. ikke som en begrensning.Bli kjent med hverdagslivet
Bruk tid i hjemmet for å forstå rytmer, relasjoner og erfaringene til de som faktisk bor der og bruker rommene.Utforsk muligheter
Se rommene på nytt med både regelverk og levd liv i bakhodet, og undersøk hva små grep kan endre.Test og forankre
Prøv, juster og vurder løsninger i dialog med mennesker og rammer.Prioriter hjemfølelse
Design for hjem, ikke bare funksjon. Dette betyr ofte å sette estetikk og atmosfære i sentrum, ikke som en ettertanke.
Metoden er ikke en fast oppskrift, men en måte å arbeide på som kan tilpasses hvert prosjekt.
Homescape / Hjemlandskap tok utgangspunkt i hverdagslivets små øyeblikk. Situasjoner som ofte tas for gitt, men som har stor betydning for hvordan et hjem oppleves og brukes. Prosjektet undersøkte hvordan arkitektur kan støtte disse øyeblikkene gjennom små, presise grep, fremfor store og generelle løsninger.
Prosjektet er bygget på erfaring fra å jobbe i bofellesskap, og er et mulighetsstudie fra dette spesifikke bofellesskapet basert på observasjon av daglige rutiner, samtaler og aktivitet med beboere og ansatte. I tillegg til innsikt fra disability studies, særlig relasjonelle forståelser av funksjonsnedsettelse og begrepet crip time, ulike tempo, rytmer og måter å være i rom på.
Resultatet ble formidlet som en utstilling bestående av modeller, skisser, fotografi, collage og tekst. Hvert øyeblikk viser både hvordan rommene fungerer i dag, og hvilke muligheter som kan oppstå når hverdagsliv, relasjoner og rom ses i sammenheng.
Vist her med fotografier fra et hjem og muligheter.
